nå er det lenge siden jeg var her. Årsaken er at NextGentel ikke har klart å sende meg rutere som har virket. Jeg har nå tredje ruter og håper den virker lengre enn tre dager.
Foruten dette har jeg vært innom sykehuser. Først ble jeg akutt innlagt pga gallestein (veldig vond sak), så under den undersøkelsen fant de en "sak" fra en operasjon i 2006. Legen mente dette måtte fjernes, og tok en del kreftprøver. Grrr................... Selvfølgelig ble jeg redd og urolig. Derfor godtok jeg operasjon og mente at dette måtte gjøres noe med.
I ventetiden på operasjon har jeg vært til revmatolog. Etter mange år med tungt omsorgsansvar har kroppen min "knirket og knarket" både her og der. Har i perioder følt meg som en hypokonder. Revmatologen mente jeg måtte ta noe andre undersøkelser før hun kunne finne ut av saken. Men de undersøkelsene må jeg ta på et annet sykehus. Så her reiser jeg frem og tilbake mellom div sykehus i Nordland.
Så møtte jeg da til operasjon på mandag, for å fjerne denne "saken" fra operasjonen i 2006. For å gjøre en laaang historie kort, så ble det ingen operasjon. To leger undersøkte meg og mente at det av unødvendig å utsette meg for en operasjon, når det ikke var livstruende. Jeg ble grundig undersøkt og to leger kom frem til at den "første" legen hadde konkludert feil og skremt meg unødvendig. De beklaget veldig og skulle ta meg inn om 3 mnd for ny kontroll.
Storm i et vannglass, eller?
Jeg har så smått begynt å jobbe på en restaurang, dette er en jobb der timene går fort. Jeg trives og synes ennå det er moro. Så får vi se hvor lenge kroppen orker dette, før den igjen sier ifra.
Synes selv jeg har det fint og vil jo gjerne leve mitt eget liv nå, etter mange år med ansvar for familie og et handicapet barn. Derfor ser jeg lyst på livet og tar en dag av gangen, skal ta hensyn til kroppens varler, men det er ikke noe jeg tenker på hele tiden.
Så til alle dere som har stort omsorgsansvar med et familiemedlem, det kommer en dag da kroppen sier ifra ta disse varslene og sett ned tempoet. Dere skal ha et liv etter at omsorgsansvaret er overført til det offentlige.
Så ei oppfordring til et Offentliger, legg forholdene bedre tilrette for familier med handicapede medlemmer. De har det tøft nok som det er om de ikke skal måtte kjempe for at familien og den handicapede skal få et verdig liv. Det blir billiger å hjelpe familier når de trenger det, enn å "hjelpe" den dagen familien er utslitt og helsen har sviktet dem. Hadde jeg / vi fått hjelp før hadde jeg nok vært i jobb istede for sykemeldinger og omskoleringemidler.
Tenke det offentlige på at de sparer med den ene hånden, og øser ut med den andre?
Nå er det bassengtrening og fysio, for trening er viktig når kroppen har vært nede i "kjelleren" av utmattelse. Så godt det var å få satt ord på mine tanker, jeg elsker mine barn og har aldri ville valgt livet ennerledes. Men hadde det offenlige holdt sin "besøkelsestid" hadde jeg kanskje hatt bedre helse i dag. Nå når jeg skal leve mitt liv.
Ta vare på hverandre og livet - det er verd det!
Innlegg
